Litteratur – noe å glede seg over

Glede kan være så mye. Har du noen tenkt på hva bøker kan gjøre med dine følelser? Les mer om lesing som terapi skrevet av ambassadør Kirsten Muhle. 

Årets tema for verdensdagen for psykisk helse er «noe å glede seg over» - og det kan være så uendelig mye. Det kan være gleden over årstider eller å telle årringer i en trestubbe. Det kan være gleden over fraværet av smerte. Det kan være en samtale, eller å være stille sammen. For meg er det alt dette, men her skriver jeg om litteratur som glede – og terapi.

Lesing av skjønnlitteratur som terapi

Det finnes ulike former for biblioterapi; lese alene skjønnlitteratur og dikt, bruk av skjønnlitteratur som del av psykoterapi, bruk av selvhjelpslitteratur (selvhjelpslitteratur som gir råd om hva du kan gjøre for å redusere symptomer og lidelser) og bruk av skjønnlitteratur og dikt i grupper (shared reading/guidet lesegruppe)

 

Har du noen gang brukt en roman eller et dikt som selvmedisinering for å flykte eller bli møtt? Har du opplevd at det er både befriende og forløsende å lese?  Forskning viser: det har en effekt. Det er påvist både gjennom observasjon og samtaler med lesere, og gjennom studier basert på analyse av hjerneskanning. Nervecellene reagerer på innholdet i en bok. Nervecellene er aktive når vi observerer andre, og andres følelser. Det sies at det er speilnevronene som er årsaken til at vi kan leve oss inn i andres følelsesliv, være empatiske. Lite fleksibel tenkning er et karakteristisk symptom ved angst og depresjon. En egenskap ved litteraturen kan være å gi leseren rom for å tilegne seg en fleksibilitet. Noe å glede seg over, eller hva?

 

Noen fakta om guidet lesegruppe

Vi mennesker påvirker hverandre gjennom samtaler, utveksling av tanker, ideer og opplevelser – og gjennom lesing. Det er dette som er meningen med en lesegruppe.

I lesegruppene blir vi alle møtt likt. Deltar du for eksempel i en lesegruppe sammen med andre sårbare, blir du møtt som leser og ikke fordi du har en diagnose. I disse lesegruppene er det din opplevelse som er interessant. Hva er det som berører deg? Målet for guidet lesegrupper er ikke nødvendigvis behandling, men at du kommer i kontakt med deg selv gjennom lesingen, og utveksling av tanker med andre.  Dette i seg selv kan ha en god terapeutisk effekt.

Selve gruppeformen skal gi en trygg ramme, og med en dyktig leseguide blir du ivaretatt. Samtale og innspill fra deltakerne i gruppen utvider ditt eget perspektiv, og en kan finne nye måter å sette ord på en opplevelse av teksten på.  I en gruppe kan en støtte og speile hverandre, dessuten utfordre hverandre. Leser vi en novelle alene, kan vi finne på å legge den bort uten virkelig å gi den et forsøk, spesielt hvis den oppleves fremmed for oss.  Ikke alltid bare fordi du fant den uinteressant, men for å slippe et ubehag, eller slippe å forholde deg til det du nettopp leste.  I en gruppe er det rom for å stå i dette ubehaget i teksten.

 

Metoden «Læseforeningen» i Danmark bruker, kalles «Guidet fælleslesning» og  stammer opprinnelig fra «The Reader Organisation». «The Reader Organisation» er en forening i England som siden 2002 har arbeidet med å skape relasjoner mellom mennesker og litteratur gjennom «shared reading». Det arbeides nå med å starte en lignende organisasjon i Norge under navnet «Leserne».  

 

Jeg er på leseguidekurs i Danmark

Vi sitter i hestesko, 16 deltakere, 2 nordmenn og 14 danske. Mette Steenberg og Karen Marie Larsen er de to drivkreftene bak «Læseforeningen».

Vi får utdelt en tekst, en novelle av Alice Munro. Karen Marie leser høyt, vi andre følger teksten. Noen lukker øynene, lytter. Vi tar pauser etter noen avsnitt. Vi fokuserer på teksten, og ser på hva som skjer i den – og oss.  

Det interessante - og det givende, er at det finnes så mange ulike opplevelser av teksten vi akkurat har lest. Det er spennende hvor ulikt vi opplevde teksten, og det minner oss på hvor forskjellige vi er, hver med sin referanse og historie. Spesielt bra er det når vi føler at våre egne tanker får en liten knekk, og tar en ukjent retning.

 

Pausene er gode, refleksjonene kjennes i kroppen, følelsene får samlet seg -  før vi leser og drøfter videre. Hver vår subjektive opplevelse er riktig. En og annen, - helt sikkert en samvittighetsfull og dyktig lærer - forsøker seg med en tankerekke i retning litteraturteori, med dette lukker, og gir bare tilsynelatende et klokt svar. Leseguidene Karen Marie og Mette, fører oss ut i et åpent landskap igjen.

Vi har diskusjoner, vi får øvelser. Språk, ord, litteratur - lyder og rytmer, i dette faget liker jeg meg. Her er det lov til å være dypt konsentrert, alvorlig, oppriktig opptatt og følelsesmessig nær.  Det er lov til å la ordene synge og gynge i kroppen. Det er lov til å tenke hardt, og det er lov til å ikke ha det endelige svaret. Det er ikke sikkert at du kan se det på meg– men dette gleder jeg meg over – veldig!

 

«Lyset i teksten er så tungt» 

Vi sitter i en gruppe på seks. Det er min tur til å være leseguide. Jeg er spent på hvordan gruppen vil ta imot diktet til Hanne Bramness. Jeg leser diktet høyt to ganger. Jeg kjenner teksten fra før og er forberedt på ord og lyd, men blir likevel berørt. Det er noe med det skjøre og det sterke i de fotografiske beskrivelsene til Bramness.

Lone sier at det var en overraskende slutt. Så snakker vi om det. Henrik sier det er mye lys i diktet. Vi snakker om gleden; om å finne glede i det triste. Tove får et minne - sol som treffer snø i farens begravelse. Vi snakker om å holde fast ved dette vakre bildet. Ditte synes «lyset i teksten er så tungt». En annen begynner å tenke på novellen vi leste av Alice Munro.

Alt som faller oss inn, snakker vi om. Som denne gruppens leseguide, vender jeg samtalen tilbake til teksten om vi beveger oss for langt bort. Vi får en samhøringhet. Hadde dette vært på «ordentlig» hadde vi møtt hverandre igjen om en uke. Kan hende, etter noen ganger ville vi møtt oss selv på en ny måte? Kanskje hadde vi skapt noen nye imaginære rom sammen? Hadde ikke dette vært noe å glede seg over kanskje?

Gjesteskribent Kirsten Muhle har siden 2014 arbeidet frivillig som ambassadør for Verdensdagen for psykisk helse Vestfold/Buskerud. Hun er på Sandefjord bibliotek. Holder foredrag med fokus på litteratur som gir innsikt i menneskene og tiden vi lever (Se amtmannensdøtre.no). Kildene til denne artikkelen er The Reader Organisation (2002) og Læseforeningen (2010) ved Mette Steenberg. For mer informasjon www.laeseforeningen.dk  og  www.thereaderorganisation.org.uk

Om Verdensdagen

Verdensdagen for psykisk helse er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse og markeres på den 10. oktober. Dagen skaper åpenhet og gir kunnskap om psykisk helse - vi har alle en psykisk helse.

 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.