Frafall i den videregående skolen, sett fra et psykisk helse-perspektiv, var tema da Rådet for psykisk helse fredag 11. november holdt konferanse i Oslo.  På invitasjonslisten sto rektorer, rådgivere, kontaktlærere, helsesøstre, foreldre og andre interesserte.

Det er mange som snakker om frafall. Dessverre, fordi det er et stort problem. Heldigvis, fordi det betyr at mange innser at det er viktig å ta tak i. Såkalte ”drop-outs” er en enorm ødsling med ressurser, kostbart for den enkelte og for samfunnet.

- Hva må gjøres akutt nå – for å hindre at køen vokser og vokser?

- Den statlige satsingen Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring - er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Satsingen gir i hvert fall et signal om at frafall møtes med en konkret tiltakspakke. Den baserer seg på at dette er et sammensatt problemområde, overfor en sammensatt målgruppe, med flere involverte parter. Vi ser positivt på denne satsningen, sier Ivar Austbø, prosjektleder for konferansen og kommunikasjonskonsulent i Rådet for psykisk helse.

Nav må forbedre koordineringen

- Ungdom skal være en prioritert målgruppe for Nav, og vi forventer at Nav gjør de nødvendige organisatoriske grep for å sikre at dette blir fulgt opp i praksis. Nav kan nok være flinkere til å følge opp ungdom raskt og forbedre koordineringen internt, så ikke alt blir overlatt til den enkelte saksbehandler.

Når det gjelder langsiktige tiltak, så ser det ut som at jo tidligere man legger inn ressurser, jo bedre resultat får man. Mye av løpet blir lagt allerede i grunnskole.  Da må man gå inn der i mange tilfeller.

Det er opp til samfunnet å vurdere hvordan man syns det er best å bruke mest penger, på sosialstønader, uføretrygd, langvarig psykiatri og brannslukningstiltak, eller på tidlig forebygging og oppfølging, sosialt og pedagogisk.

Samarbeid og helhetlig oppfølging

Tema for konferansen var også samarbeid og helhetlig oppfølging.      
- Hva er ligger i begrepet helhetlig oppfølgning?

Når vi sier helhetlig oppfølging, så ser vi for oss at det skjer et godt tverrfaglig samarbeid. For eksempel oppfølgingstjenesten, rådgivningstjenestene, helsetjenesten og Nav som kan sikre oppfølging av ungdommen på tvers av viktige overganger. Det kan bety fra grunnskole til videregående, eller fra videregående til høyere utdanning eller arbeid.

 - Eksempelvis: Hvis Ola som går i 10.ende klasse sliter psykisk, så er det viktig at den videregående skolen som Ola skal gå på får informasjon om at Ola kanskje trenger litt ekstra oppfølgning. Altså sikre flyt fra ungdomsskolen til den videregående skolen.

- Når det gjelder oppfølgingsarbeid, så er det vesentlig at det er en person der som ser ungdommen, og at de ikke opplever møtet med for eksempel Nav som en vegg av papirer og informasjon og stadig nye saksbehandlere. Mange ungdommer etterlyser også mer konkrete krav knyttet til for eksempel praksis eller skole. Noen trenger kanskje oppfølging i form av at noen kommer og henter dem om morgenen, enten de har angst eller andre problemer knyttet til å komme seg utav døra og til skole eller praksis.

Vi mener psykisk helse handler om veldig mye mer enn diagnoser, behandling og medisin. Det er viktig de som sliter kan få hjelp til å løse helt vanlige praktiske problemer i hverdagen også, sier Austbø.

Dette ville ungdommene ha sagt!

- Konferansen har truffet på innhold. Det handler om helhetstenkning og sammenheng, ikke bare diagnoseproblematikk. Når vi er ute og møter ungdommen i den videregående skole med vårt undervisningsprogram venn1, er det som å høre mye av det som konferansen har belyst, sier Grete Andresen, prosjektmedarbeider i Mental Helses undervisningsprogram venn1.
- Ungdommer lever mer her og nå.Når de er klar for hjelp er det viktig å være der og bistå, selv om de har vegret seg tidligere. En slik tilgjengelig person er helsesøster. Ungdommer vi er i kontakt med etterlyser en helsesøster som er ofte på jobb og tilgjengelig! De etterlyser også mer samarbeid mellom skole og lege. Helsevesenet kan ikke redde alle alene, de må også kunne samarbeide med skole og Nav.

Målet må være at det som kom fram på konferansen får fungere i praksis, og at der hvor det fungerer kan kopieres flere steder i landet. Det handler noe om ressurser, men også om å opprettholde gode tilbud, avslutter Grete Andresen i venn1.