Vi ønsker å gi økt kunnskap om et problem som både er tabubelagt, og der forekomsten i befolkningen er svært usikker. De fleste av oss kan lære noe av dette. Stykket viser overhodet ingen form for selvskading.

Historikk:
Det hele startet med at ungdomsgruppa til Mental Helse Haugesund ville starte en dramagruppe. Siden mange hadde erfaring med selvskading ville de at dette skulle være temaet. Ungdommene kom med egne og andres historier. Det var tøffe samtaler med mye alvor. Det var lite forståelse og mye tabu rundt det å være en selskader. Dermed var prosessen igang, og ble til dramastykket «Sår i sjelen».

Det var tøft å skrive et stykke som angikk oss så personlig, men det har også vært terapi. Bare det å kunne fortelle sin historie lettet mye av «trykket» vi gikk rundt med. Det ble også en del latter, løye og frustrasjon når vi kom inn på hva enkelte behandlere kunne finne på å si og gjøre og ikke minst de fordommer folk hadde. Dette ville vi til livs, dermed ble manus ferdigskrevet. Siden august 2010 har 10-20 personer øvd 4 ganger i uken. Deltakerne er fra Haugesund, Tysvær og Karmøy. Alle deltakere har en psykisk diagnose eller er pårørende.

Tre generasjoner:
Anne Siri Tønnesen (17) er teamets yngste, og forestillingens sterkeste stemme. - Jeg hadde aldri trodd jeg skulle våge å stå på en scene, medgir Anne Siri. Hun vet hva selvskading handler om. Hun kjenner seg igjen i «Sår i sjelen». Men å stå på scenen har definitivt gitt mersmak.
For mamma Kjersti Haaland, som også har en viktig rolle i stykket, er det tøft å se datteren i en så smertefull rolle. Ikke nok med at Anne Siri står på scenen sammen med sin mor. Mormor er også med. Egentlig skulle hun bare følge datterdatteren på øving. Så tok det ene det andre. - Da de spurte meg om jeg ville bli med hadde jeg ikke vett til å si nei, ler Ann Elisabeth Knutsen.
Ellers i stykket finner en også mor og datter, stemor og stedatter.

Tilbakemelding fra helsepersonell:
En helt fantastisk opplevelse som gjorde strekt inntrykk på meg. Alt dere presterte på scenen var utrolig profesjonelt. Et alvorlig tema som dere fikk belyst på en informativ og god måte. Vi som treffer mennesker med denne problematikken fikk oss en velfortjent tankevekker. Synes dere gjorde det på en humoristisk måte. Musikken dere brukte var også med og forsterket det hele.

SAMMEN ER VI STERKE !!!!!