Hopp til hovedinnhold
GjesteinnleggPublisert: 15.8.2025

Læreren som ressurs for elevers psykiske beredskap

En nysgjerrig lærer som kjenner elevene sine godt, kan bruke skjønn for å tilrettelegge slik at alle elever kan oppleve mestring- også de som er i krise.

Skrevet av

Profilbilde av Belinda Ekornås, psykologspesialist og spesialrådgiver ved RVTS Øst

Belinda Ekornås,

psykologspesialist og spesialrådgiver RVTS Øst

Skolen er kanskje den viktigste forebyggende arena for barn og unge. Her tilbringer barn store deler av hverdagen sin, og her kan psykiske reaksjoner og vansker fanges opp tidlig.

Ofte er det læreren sammen med foreldre som først merker at noe er annerledes – at en elev trekker seg tilbake, blir urolig, eller mister motivasjonen. Når lærere kjenner til vanlige tegn og reaksjoner, og vet hva de kan gjøre, blir de i stand til å sette i gang tiltak raskt og i samarbeid med eleven og hjemmet.

Tilpasning trenger ikke å være tidkrevende eller kostbart, men krever en lærer som ser og forstår. Og det er mange norske lærere allerede gode på, og med mer kunnskap kan de bli enda tryggere på å iverksette tiltak når det trengs.

En historie om Christian

Pappaen til Christian (11 år) døde brått. Etter dette har Christian strevd med å oppfatte beskjeder og komme i gang med skolearbeidet. Han er ofte urolig, går rundt i klasserommet og forstyrrer andre elever og undervisningen. Det blir bestemt at Christian skal være i et grupperom når han blir urolig. Etter hvert er han mest på grupperommet, og tegner sammen med assistenten.

Bilde av en gutt med rød hettegenser og hodetelefoner som sitter og gjør skolearbeid

Historien om Christian er ikke unik. Enkelte elever som har psykiske reaksjoner eller vansker tilbringer store deler av skoledagen ute av klassen sin. Å være i grupperom trenger ikke i seg selv å være negativt. Aktiviteter som gir mestring, kan gjøre det lettere for læreren å legge til rette og støtte elevens læring og trivsel. Dette skjedde med Christian.

Han og læreren hadde «medarbeidersamtaler» og sammen fant de ut hva som kunne gjøre det lettere å komme i gang med skolearbeidet, og å finne ro i klassen. Christian trengte tydelige og korte beskjeder, en liste over oppgaver som skulle gjøres, at større oppgaver ble delt opp i mindre deloppgaver og muligheten til å gå ut/ta en pause når han ble trist eller urolig.

Christians historie er et eksempel på hvordan lærere, som ser og forstår, kan finne løsninger som støtter elevene og bygger robusthet.

"Ved å flytte fokus fra det eleven ikke mestrer, og løfte fram det som fungerer kan vi skape utvikling (Ekornås, Øverland, Brunovskis, 2025)."

Læreren som relasjonsbygger

Skolen er ikke bare et sted for faglig utvikling. I skoleårene utvikler barn og unge identitet, bygger relasjoner og får erfaring med å mestre utfordringer. Hver dag gir muligheter for å styrke elevers selvfølelse, nysgjerrighet og motivasjon.

Gjennom å se eleven i ulike skolesituasjoner, får læreren et helhetlig blikk på elevens utvikling, og kan gjøre tilpasninger som kan styrke og trygge elever som opplever belastninger (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2016).

Bilde av en kvinnelig lærer og en ung gutt som sitter sammen og gjør skolearbeid

I en tid der mange barn og unge rapporterer stress, uro og press i skolehverdagen, er lærerens rolle som trygg voksenperson viktig. Ungdata (Bakken, 2022) viser at mange ungdommer kjenner på kjedsomhet og skolepress.Undersøkelsen viser også noe positivt: De fleste har et godt forhold til lærerne sine. Det er i denne relasjonen nøkkelen til mestring ligger.

En god lærer–elev-relasjon kan bidra til økt trygghet, bedre læring, robusthet og psykisk helse (Drugli, 2012). Når elever opplever at læreren ser dem, forstår dem og heier på dem, tør de å prøve selv når de har det vanskelig.

Psykiske utfordringer er vanlige

Det er helt normalt at barn og unge har perioder med ekstra belastninger og at de viser utfordrende atferd, uro, engstelse eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske vansker påvirker skolegangen til mange barn og unge (Nordmo et al., 2022). Noen har diagnoser som ADHD eller angst, mens andre lever i en belastende livssituasjon eller er i en krise.

Psykiske vansker og reaksjoner kan gi sinne, uro eller dårlig konsentrasjon som påvirker skolehverdagen (Sunde et al., 2022). Skolens organisering krever konsentrasjon, selvstendighet, struktur og sosiale ferdigheter.

For en elev i krise blir det vanskelig å håndtere disse kravene alene. Det er derfor viktig at skolen er et sted der elever som er i krise møtes med forståelse og støttende tiltak.

"For mange barn er skolen det mest stabile i livet deres, og da er det ekstra viktig at skolehverdagen oppleves som trygg og inkluderende."

For mange barn er skolen det mest stabile i livet deres, og da er det ekstra viktig at skolehverdagen oppleves som trygg og inkluderende.

Skolen som forebyggende arena

Læreren kan gjøre individuelle tilpasninger uten å måtte vente på vedtak. En nysgjerrig og fleksibel lærer som kjenner elevene sine godt, kan bruke skjønn for å tilrettelegge slik at alle elever kan oppleve mestring, også de som er i en krise (Ekornås, Øverland, Brunovskis, 2025).

Bilde av små barn som gjør skolearbeid i klasserommet

Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig emne (LK20), som gir skolene et mandat til å jobbe med psykisk helse og robusthet i undervisningen, og til å integrere livsmestring i skolehverdagen. Læreren kan inkludere temaer som stressmestring, sosial støtte og psykisk helse i undervisning og skoletilpasning.

Ofte er det læreren sammen med foreldre som først merker at noe er annerledes – at en elev trekker seg tilbake, blir urolig, eller mister motivasjonen. Når lærere kjenner til vanlige tegn og reaksjoner, og vet hva de kan gjøre, blir de i stand til å sette i gang tiltak raskt og i samarbeid med eleven og hjemmet.

Små endringer kan gi stor effekt

Læreren kan å gjøre en forskjell for elever som har belastninger gjennom pedagogiske grep:

  • Gi eleven forutsigbarhet og struktur
  • Være tydelig og konkret i kommunikasjonen
  • Inkluderer pauser eller skjermet arbeid i skoledagen
  • Anerkjenne elevens innsats, ikke bare resultatet
  • Bygge på elevens interesser og motivasjon
  • Øve på stressmestring gjennom appen ZuperSmart

Tilpasning trenger ikke å være tidkrevende eller kostbart, men krever en lærer som ser og forstår. Og det er mange norske lærere allerede gode på, og med mer kunnskap kan de bli enda tryggere på å iverksette tiltak når det trengs.

Læreren kan gjøre en forskjell

Vi har møtt mange elever som Christian som strevde både faglig og sosialt etter en krise, men som gjennom gode relasjoner, fleksible lærere og kreative løsninger har fått tilbake trivsel og læringslyst. Disse historiene gir håp og viser kraften i skolen som utviklingsarena.

"Når vi flytter fokuset fra "hva feiler det deg?" til "hva trenger du?", åpnes døren for inkludering og mestring. Og det gjør mange norske lærere hver eneste dag – ofte uten å tenke over hvor viktig det er."

Del din markering!

Har du gjennomført en markering som du vil fortelle andre om?

Vi samler på gode eksempler på nettsiden vår, og håper det kan inspirere enda flere til å markere for psykisk helse!

Slik markerer du Verdensdagen

Få oversikt over de viktigste milepælene i kampanjen, og råd og tips til hvordan du kan gå fram for å planlegge markeringen.