Et slag for hverdagsensomheten
Det er positivt når utfordringer belyses, ofte er det starten på en løsning. Likevel føler jeg på en ambivalens hver gang jeg hører ordet ensomhet
Les gjesteinnlegg
For mange har pandemien ført til en betydelig forbedring av digital kompetanse, men for andre har den forsterket det digitale skillet.
Skrevet av
Kamilla Knutsen Steinnes,
forsker og stipendiat ved OsloMet
Å høre til i en sosial gruppe er et grunnleggende behov som er sentralt for god psykisk helse. Sosial inkludering er også en juridisk rettighet og en politisk prioritering, både i Norge og internasjonalt.
Dessverre øker både ensomhet og utenforskap i befolkningen, og særlig blant unge og marginaliserte grupper. Et viktig tiltak for å motvirke denne utviklingen, er å tilrettelegge for økt sosial deltakelse på både fysiske og digitale møteplasser.
Allerede i 2016 deklarerte FN at tilgang til internett er en grunnleggende menneskerett og omtalte «digital frihet» som en sentral del av hverdagslivet vårt.
Digital inkludering omfatter blant annet at vi har:
Under koronapandemien ble dette enda viktigere. Det ble innført hjemmekontor og hjemmeskole. Møter, undervisning og sammenkomster foregikk over Teams, Zoom og FaceTime. Flere tjenester flyttet seg fra fysiske til digitale rom. Det ble utviklet en rekke digitale produkter og tjenester som etterlignet fysiske møteplasser og sosial interaksjon, for eksempel ved hjelp av virtuell virkelighet og digitale simuleringer. Forskning viser blant annet at bruk av virtuelle virkeligheter på digitale konserter under pandemien førte til økt opplevelse av fysisk tilstedeværelse og økt sosial tilknytning til artisten.
Ifølge flere SIFO-rapporter, har pandemien ført til en betydelig forbedret digital kompetanse for mange, men for andre har den forsterket det digitale skillet og økt sosiale og økonomiske forskjeller.
Digitale plattformer er sentrale arenaer for uformell sosialisering og utvikling av nære relasjoner, særlig blant barn og unge. Flere studier peker på at digital deltakelse blant annet kan redusere sosial eksklusjon og bidra til en følelse av fellesskap. Det å være fraværende på nett kan derfor føre til det vi kaller «digital eksklusjon», som ofte er drevet av faktorer som inntekt og digital kompetanse.
Deltakelse i digitale plattformer koster, og lav inntekt kan være en barriere for å skaffe seg nødvendig digitalt utstyr som pc, mobil og internett. Lav digital kompetanse kan være en barriere for deltakelse hvis man for eksempel ikke forstår bildedelingskulturer på sosiale medier. Man kan også føle på ekskludering i nettfellesskap som har strenge seleksjonskriterier for å bli godtatt eller som har invitasjonsbaserte medlemskap. Visse typer innhold på sosiale medier kan også få unge til å føle seg utenfor, eller føle press på utseende, fritid og skoleprestasjon. Blant annet viser studierblant norske ungdom at manglende mangfold i dominerende skjønnhetsidealer på Instagram kan forsterke følelsen av å ikke høre til.
Hvordan kan vi utnytte digitale plattformer som en kilde til fellesskap og medmenneskelighet?
Forskningen viser at innhold på nett må være både fysisk tilgjengelig og ha et visuelt mangfold, for å øke følelsen av fellesskap. Med andre ord; vi trenger både tilgang til innholdet og se at vi er representert i det, for å føle oss som en del av det.
Vi må i tillegg bidra til inkluderende digitale fellesskap hvor alle kan delta på tvers av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, etnisitet, bosted, legning, digital kompetanse og inntektsnivå. Dette kan blant annet gjøres ved å ha åpen invitasjon til nettfellesskap, bruke plattformer som tilrettelegger for nedsatt hørsel, syn, eller mobilitet, redusere kostnader for deltakelse så langt det går, dele innhold som viser mangfold, og unngå seleksjon av medlemmer (med mindre det har en beskyttende funksjon).
Når krysningen mellom digitalisering og sosialisering fungerer, gir det potensial til å redusere avstand mellom ulike grupper mennesker. Studier tyder for eksempel på at deltakelse i spill – særlig i oppgaver hvor man må samarbeide med andre mot et felles mål – kan redusere angst og stress, forebygge fordommer og stereotypier, og øke tilhørighet og fellesskap.
Årets tema for verdensdagen for psykisk helse oppfordrer til meningsfulle og inkluderende møteplasser hvor vi kan bygge fellesskap, redusere avstand, øke tilhørighet og knytte sosiale bånd. Her kan vi utnytte de digitale mulighetene vi har som verdifulle arenaer for deltakelse, sosialisering, og inkludering.
Det skal være plass til alle i det digitale fellesskapet, og vi har alle et ansvar for å løfte blikket fra den faste omgangskretsen vår og skape denne plassen.
Hva er egentlig normalt, og hvordan takle negativt tankespinn? En lett samtale om det som kan være vanskelig, med veileder André Clausen og psykolog Kyrre Dyregrov.
Meld deg på vårt nyhetsbrev! Vi holder deg oppdatert på siste nytt i kampanjen og gir deg gode ressurser og verktøy for å markere Verdensdagen for psykisk helse.
Det er positivt når utfordringer belyses, ofte er det starten på en løsning. Likevel føler jeg på en ambivalens hver gang jeg hører ordet ensomhet
Les gjesteinnlegg
Et møte med «den andre» har makt til å forvandle de flate og livløse pappfigurene i fantasien til ekte mennesker av kjøtt og blod.
Les gjesteinnlegg
Følelser gir oss verdifull informasjon om hva vi trenger for å ha det bra. Likevel er vi mange som unngår visse ubehagelige følelser.
Les gjesteinnlegg