Psykisk beredskap bygges før stormen

Psykisk beredskap handler ikke om å ta i bruk raske teknikker, men om å ha de grunnleggende byggesteinene på plass, bygge emosjonell styrke og gode relasjoner – lenge før livet velter oss over ende.

Som privatpraktiserende psykolog møter jeg ofte mennesker i krise. Noen står på randen av samlivsbrudd. Andre har mistet jobben, eller mistet noen de elsker – en partner, et barn eller en forelder. Noen har gått i årevis og holdt vonde erfaringer og følelser på avstand, til de en dag tar dem igjen. Som voldsomme bølger som velter dem overende.

Følelsene er sterkere enn noensinne, eller helt avskrudd og utilgjengelige. Og kanskje verst av alt – det synes umulig å finne veien ut av det eller videre.

I slike øyeblikk er det naturlig å lengte etter raske løsninger – teknikker, råd, verktøy, til og med magiske ord som kan ta bort smerten. Og som terapeut kan det være fristende å tre inn som ekspert, livsveileder eller en slags guru og peke ut veien. Men erfaringen min er at quick fixer sjelden gir varig styrke. I verste fall skaper det en avhengighet av andres svar, og svekker troen på egne ressurser.

Psykisk beredskap bygges over tid – helst før stormen kommer.

Start med det fysiske

Selv om jeg er emosjonsfokusert psykolog, mener jeg oppriktig at god psykisk helse begynner med fysisk helse. Følelser er kroppslige prosesser – et samspill av hormoner, nevrotransmittere, muskler, tarmer, organer og nervebaner. Menneskelig opplevelse og følelser spiller seg ut med kroppen som scene. Når kroppen er i balanse, tåler vi mer.

Tre grunnpilarer:

• Søvn: Legg deg og stå opp til samme tid, få nok timer, og skap et mørkt, kjølig soverom. Unngå tunge måltider, skjerm og hard trening like før leggetid.
• Kosthold: Spis variert, med nok proteiner, grønnsaker og ikke for mye ultraprosessert mat. Kutt ned på alkohol i krevende perioder.
• Bevegelse: Styrketrening, pulstopper og hverdagsaktivitet styrker både kropp og psyke.

Bli kjent med følelsene dine

Mange jeg møter har brukt årevis på å unngå å kjenne etter på hva de føler. Når de har hatt det vanskelig, har de distrahert seg selv med jobb, mobilbruk, mat, TV eller kontinuerlige prosjekter.

Samtidig kommer vi ikke unna vonde følelser. Hvis vi skyver dem vekk lenge, vil de hente oss igjen senere. Følelsene har kroppen som scene, og jobber og preger oss og nervesystemet, selv om hodet kanskje har oppmerksomheten rettet andre steder.

Derfor er en klar oppfordring fra meg, at det er lurt å bli kjent med følelsene sine. Prøv å være nysgjerrig og legge merke til når du føler noe, jobbe for å tillate at følelser er der, og prøve å sette ord på dem, og forstå hva du trenger.

For mange er det imidlertid vanskelig å vite i det hele tatt hvor man skal begynne. Flere av oss har lite erfaring med å få hjelp med følelsene våre når vi er små, som kan gjøre at spørsmålet «Hva føler jeg?» blir et spørsmål uten retning, der svaret ofte er «Jeg vet ikke».

Hovedutfordringen til de fleste som strever med å vite hva de føler, er at de prøver å finne det ut med hodet sitt, eller tankene. Altså prøver de å tenke seg frem til hva de føler. Dette blir fort grublete, og uten retning eller fremskritt. Følelsene ligger nemlig i kroppen, og det å kjenne etter fysisk, er kongeveien til følelsene.

Bygg og pleie gode relasjoner

Gode, trygge relasjoner er vårt viktigste sikkerhetsnett i kriser. Hold kontakt med folk som får deg til å slappe av, le og være deg selv. Sett av tid, gjerne med faste rutiner – en melding i uken, en middag i måneden, en felles aktivitet dere ser frem til.

Husk at ikke alt trenger å handle om det som er vanskelig. Det er ikke slik at vi bare får det bedre ved å dele sorger og bekymringer. Glede og lek bygger også beredskap. Ta gjerne ekstra vare på de menneskene som gjør deg ivrig og glad. Dette er typisk mennesker du føler er inspirerende, som du kan lære ting av, eller som gir deg omsorg og tryggheten du trenger.

Oppsummering

Da er det lurt å passe på at de fysiske grunnbetingelsene er på plass, at du er i stand til å forstå hva kroppen din prøver å fortelle deg, og at du har andre rundt deg som kan hjelpe til med støtte, når du selv strever med å holde deg opp.