Stoler du på meg?
Hva skal til for at vi våger å stole på hverandre? Skoleleder Bente Holm, skriver om hvorfor relasjonene våre er en del av den psykiske beredskapen.
Les gjesteinnlegg
Mannsrollen og papparollen har historisk manifestert seg som en sterk, solid og trygg figur. Det å leve opp til et slikt ideal kan føles motstridende.
Skrevet av
Vidar Kristiansen,
Psykolog og initiativtaker til kontoen @psykolog.pappa på Instagram
Det er vanskelig å se for seg akkurat hvordan familieforøkelse kommer til å forandre hverdagen din før du er midt oppe i det. I perioden hvor samboeren min gikk gravid, husker jeg at jeg i alle fall hadde følgende refleksjoner; «jeg gleder meg veldig til å ligge på gulvet med babyen og leke», «hverdagen blir antakelig mer hektisk» og «det kommer sikkert til å bli slitsomt med mindre søvn i lengden». Når jeg ser meg tilbake, kan jeg på den ene siden konkludere med at jeg fikk rett. På den andre siden så tror jeg ikke helt man på forhånd kan ha noe begrep om akkurat hvordan slike ting kommer til å oppleves i praksis.
Med småbarn følger noen harde prioriteringer rundt hva du får deltatt på av ting som tidligere var en selvfølge. Og mindre, regelmessig avbrutt, søvn over tid er personlig noe av det jeg syns har vært tøffest. Samtidig har det utvilsomt vært sånn for meg at alle de små og store gledene i hverdagen med baby veier opp for dette, og vel så det. Det er hjertevarmende å se datteren smile mot meg med tillitsfulle øyne eller forsøke å kommunisere med å si «papapapa».
Vi skal ikke mange tiår tilbake i tid før det å se menn trille barnevogn eller skifte bleie var sjelden kost. Fortsatt bærer nok det rådende bildet mannsrollen, herunder papparollen, preg av at flere menn selv har vokst opp rundt fedre hvor det å snakke om følelser eller vise sine myke sider har vært fraværende. Vi har en tendens til å bringe videre til egne barn det vi er kjent med fra egne liv (om vi ikke har fått noen korrigerende, gode erfaringer med det å snakke om følelser eller være nysgjerrig på seg selv og andre).
Mannsrollen og papparollen har historisk manifestert seg som en sterk, solid og trygg figur. Det å leve opp til et slikt ideal og samtidig vise seg sårbar og myk, kan føles motstridende.
Dette til tross, opplever jeg selv at vi nå ser et skifte i tiden. Det ligger en større forventning knyttet til at også mennene skal ha en aktiv rolle i småbarnshverdagen. Denne forventningen opplever jeg at menn flest omfavner og mestrer. Det er gledelig å se at flere menn både kjenner seg komfortabel med, og finner glede i, å delta i alt fra kveldsstell til dukkelek med de små!
De fleste skjønner at det å få barn innebærer både mer og mindre fornøyelige øyeblikk. Det er ofte ingen utfordring å snakke om alle de gode og fine tidene, samtidig opplever flere at det ikke er et like akseptabelt eller tillatt å snakke om det som er vanskelig. Kanskje finnes det ikke noen gode arenaer å gjøre av det som oppleves som krevende. Jeg tenker vi er tjent med å tørre å snakke mer åpent om hva som oppleves vanskelig, sårt og slitsomt – for dette må vi jo også gjøre av et sted!
Her følger noen velmente råd for kommunikasjon i parforholdet gjennom småbarnsperioden:
Til sist – hvert par kjenner selvsagt sitt barn og sine behov best selv. Ta de valgene dere kjenner dere komfortable med!
Loading...
Innlegget er skrevet av Vidar Kristiansen som er psykolog og initiativtaker til @psykolog.pappa på Instagram.
Har du gjennomført en markering som du vil fortelle andre om?
Vi samler på gode eksempler på nettsiden vår, og håper det kan inspirere enda flere til å markere for psykisk helse!
Få oversikt over de viktigste milepælene i kampanjen, og råd og tips til hvordan du kan gå fram for å planlegge markeringen.
Vi har en stor bank med aktiviteter, foredragsholdere, undervisningsopplegg, plakater og annet materiell til deg som skal markere.
Hva skal til for at vi våger å stole på hverandre? Skoleleder Bente Holm, skriver om hvorfor relasjonene våre er en del av den psykiske beredskapen.
Les gjesteinnlegg
I arbeidet vårt møter vi folk på sitt mest sårbare. Likevel ligger det en forventning der om at tilliten skal være der fra start.
Les gjesteinnlegg
«Denne kampen starter ikke før han der har vist legitimasjon», hørte jeg treneren til motstanderlaget si. Jeg var 12 år. Nå igjen, tenkte jeg.
Les gjesteinnlegg