Kanskje har vi forstått robusthet litt feil

Arbeidslivet snakker mye om robusthet. Vi ønsker robuste medarbeidere og organisasjoner. Det er forståelig. Vi lever i en tid preget av høyt endringstempo og store krav til omstilling.

Likevel har jeg begynt å lure på om vi noen ganger legger litt ulike ting i begrepet. Når vi snakker om robuste mennesker, mener vi ofte mennesker som tåler mye. De som holder ut, leverer under press og ikke lar seg vippe av pinnen. Men forskning peker mot et mer nyansert bilde.

Kanskje robusthet ikke bare handler om hvor mye et menneske tåler alene. Kanskje handler den også om kvaliteten på relasjonene rundt oss.

Relasjoner påvirker hvordan vi håndterer belastning

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er Tillit er beredskap. #hverhandlingteller. Det treffer noe sentralt i forskningen på hvordan mennesker håndterer belastning.

I over 85 år har Harvard Study of Adult Development fulgt mennesker gjennom store deler av livet. Hovedfunnet har vært stabilt: Kvaliteten på relasjonene våre er blant de sterkeste prediktorene for helse og livskvalitet (Waldinger & Schulz, The Good Life, 2023). Det utfordrer forestillingen om at robusthet primært er individuelt.

Et lignende mønster finner vi i nevrovitenskapen. Forskning på det som kalles social buffering viser at mennesker reagerer annerledes på belastning når de opplever støtte fra andre. I en mye sitert studie fant James Coan og kolleger at støtte fra en person man stolte på var assosiert med redusert aktivering i hjernens trusselsystem under stress (Coan, Schaefer & Davidson, Lending a Hand, 2006).

Effekten var sterkest når støtten kom fra en person deltakerne hadde en nær og tillitsfull relasjon til. Ikke bare fordi støtte betyr noe, men fordi kvaliteten på relasjonen gjør det.

Hva betyr dette for arbeidslivet?

Det får meg til å lure på om vi noen ganger har forstått robusthet litt feil. I arbeidslivet snakker vi ofte om robuste mennesker som dem som tåler mest. Men kanskje robusthet i praksis også handler om noe annet: Å ha mennesker rundt seg som gjør belastning lettere å bære.

Mye tyder på at mennesker håndterer belastning bedre når de opplever støtte og tilhørighet. Dette har også konsekvenser for hvordan vi forstår arbeidsmiljø. Gjennom flere tiår har Christina Maslach vist at utbrenthet vanskelig kan forstås som et individuelt problem alene. Risikoen påvirkes blant annet av arbeidsbelastning, kontroll, fellesskap, rettferdighet og verdimessig samsvar (Maslach & Leiter, The Truth About Burnout, 1997).

Når mennesker bryter sammen under belastning, er spørsmålet derfor ikke nødvendigvis bare "Hva manglet dette individet?" Det kan også være "Hva manglet i miljøet rundt?"

Denne innsikten støttes av jobbkrav–ressurs-modellen, som viser hvordan sosial støtte, autonomi, mening og mestring kan redusere risikoen for utbrenthet (Bakker & Demerouti, The Job Demands–Resources Model, 2007). Belastning oppstår med andre ord ikke i et vakuum. Den påvirkes av kvaliteten på relasjonene, kulturen og systemene mennesket er en del av.

Når sterke mennesker blir stående alene

Gjennom jobben min som foredragsholder, karriereveileder og sykefraværsekspert, møter jeg mange som har stått lenge i belastning før omgivelsene forstod hva som foregikk. Det som slår meg, er hvor sjelden historiene handler om svakhet. Tvert imot. Ofte handler de om samvittighetsfulle og dyktige mennesker. De som leverer litt for lenge, holder ut litt for lenge og sier: "Det går fint." Helt til det ikke gjør det.

Jeg husker spesielt én person som sa: "Det verste var egentlig ikke at jeg ble syk. Det verste var at jeg følte jeg måtte håndtere det alene." Den setningen har blitt hos meg.

Tillit gjør belastning lettere å bære

For kanskje er det nettopp her årets tema treffer noe viktig. Når livet blir krevende, handler beredskap sjelden bare om hva mennesker har inni seg. Den handler også om hvem de har rundt seg.

Kanskje er ikke de mest robuste arbeidsplassene de som har medarbeidere som tåler mest mulig. Kanskje er det de som har bygget nok tillit til at mennesker tør å si fra før det har gått for langt.

Hvis det stemmer, er tillit mer enn en kulturverdi. Da er tillit en ressurs som påvirker hvordan mennesker håndterer belastning og motgang.

Og kanskje er det nettopp derfor tillit er beredskap.