Hopp til hovedinnhold
GjesteinnleggPublisert: 10.12.2021

Psykologens råd for å håndtere konflikter

Er du utslitt og ikke får dekket dine egne emosjonelle behov, så vil du lettere havne i konflikter med andre.

Skrevet av

Psykolog og programleder for podkasten Åpne Forhold, Kyrre Dyregrov

Kyrre Dyregrov,

Psykolog og programleder for podkasten Åpne Forhold

Kyrre Dyregrov er psykolog og programleder for podkasten Åpne Forhold

Hverdagen er for mange av oss en tid med mye kontakt med dem vi er glade i. Det gir opphav til mye nærhet og glede – men kan også være utfordrende. Det er mange hensyn å ta, og det er mange situasjoner som kan være opphav til konflikter.

I dette innlegget vil jeg komme med noen råd om hvordan du kan forsøke å forhindre konflikter, samt hva du kan gjøre når konfliktene først har oppstått.

Loading...

Podkasten Åpne Forhold

Hør Kyrre snakke om konflikter, sinne og hersketeknikker i podkasten Åpne Forhold:

Hvordan forhindre konflikter?

Selvhevdelse

Noe av det viktigste du kan gjøre er å være det vi kaller selvhevdende. Selvhevdelse innebærer å gi uttrykk for tanker, ønsker og behov. Det handler om å prioritere seg selv, å si at «jeg er viktig».

Når vi glemmer dette er sannsynligheten større for at vi ikke får det vi trenger – verken fra oss selv eller fra andre. Da kan vi fort enda opp med å kjenne oss avvist, overkjørt, uviktige – og det kan gi grobunn til en gryende irritasjon som etter hvert blir til et større sinne og en opplevelse av urettferdighet og at vi kjenner oss nedprioritert. Derimot, når du er selvhevdende, øker du sannsynligheten for at andre forstår dine behov, og også klarer å møte deg på dem.

Grensesetting

Et annet nært beslektet begrep til selvhevdelse er grensesetting. For mange er dette et negativt ladet ord – og mange vegrer seg for å sette grenser i frykt for at andre skal oppleve seg avvist, eller i frykt for selv å bli avvist eller å skuffe andre.

Det mange glemmer er at grensesetting også gir trygghet og forutsigbarhet for dem rundt deg – når andre vet at du setter grenser, så kan de også lettere spørre deg om hjelp fordi de vet at du sier ifra dersom du ikke vil. Andre kan da lettere være trygg på at de ikke får deg til å gjøre noe du ikke vil. Grensesetting er samtidig helt nødvendig for å skape overskudd og livsglede i hverdagen.

Dersom du ikke setter grenser, risikerer du å slite deg selv helt ut, å være til stede for alle andre enn deg selv. Og er du utslitt og ikke får dekket dine egne emosjonelle behov, så vil du lettere havne i konflikter med andre. Det kan derfor være lurt å bli enige om noen felles «kjøreregler».

Loading...

Tips til grensesetting

  • Sørg for at du ikke bare har «plikt-oppgaver» i hverdagen, men at du også fyller på med «lyst-oppgaver». Si nei og sil ut noen plikt-oppgaver, dersom du har for mange av dem.
  • Si nei før det har gått for langt. Det er fort gjort å tøye strikken litt lenger, men jo lenger du tøyer strikken, jo lenger tar det å hente seg inn igjen.
  • Husk at du ikke trenger noen «grunn» for å si nei. Det at du kjenner behov for det er mer enn god nok grunn i seg selv!

Hva kan jeg gjøre når konflikten først har oppstått?

Selv om du er god til å sette grenser og hevde deg selv på en positiv måte, så er det umulig å unngå alle konflikter. Noen ganger kan det å stå opp for seg selv og sette grenser også medføre konflikter. Det kan være nyttig å minne seg om at fordi om andre reagerer negativt, så betyr det ikke at du ikke er berettiget til å sette grenser eller si ifra. Ditt ansvar er å gjøre det på en god måte, men det vil noen ganger være noen mennesker som ikke kan eller ikke vil forstå eller respektere grensene dine.

Vi er forskjellige og har forskjellige behov, og med de forventninger og krav som kan følge med en hektisk hverdag, kan det gi grobunn til konflikter: Hvordan skal husarbeidet fordeles? Hvorfor vil du bruke helgen på noen andre enn meg? Hva skal vi gjøre i ferien? Hvor lenge skal barna få være oppe? Hva er det viktig å bruke penger på?

Spørsmålene er mange, og vi har forskjellig bakgrunn og kommer fra forskjellige tradisjoner, noe som kan bidrar til uenighet og konflikter.

  • Ikke ignorer konflikten. Hvis du ikke tar den på alvor vil den fort kunne vokse seg større. Du gjør derfor deg selv en bjørnetjeneste ved å «late som».
  • Hold ballen på egen banehalvdel. Akkurat som et fotballag som skal angripe og vinne, så er ikke din jobb å angripe og vinne konflikten. Din jobb er det motsatte. Med å holde ballen på egen halvdel menes det at du skal forsøke å formulere deg utifra deg selv: «Jeg opplever…», «jeg trenger…», «jeg føler…» i stedet for å rette en pekefinger mot den andre og f.eks. si «du får meg til å…» eller «du gjør at jeg…».
  • Den andre er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Særlig hvis du har opplevd mye svik og mistro kan det være lett å tillegge den andre vonde intensjoner. Sannheten er dog at dem man har tettest på som regel vil deg vel. Og å ordne opp i konflikten før den eskalerer er mye lettere hvis du stopper opp og spør deg selv «Tenker jeg det verste nå?».

Loading...

Kyrre Dyregrov

Innlegget er skrevet av Kyrre Dyregrov, psykolog og programleder for podkasten Åpne Forhold

Episode 56: Enig om å være uenig

Del din markering!

Har du gjennomført en markering som du vil fortelle andre om?

Vi samler på gode eksempler på nettsiden vår, og håper det kan inspirere enda flere til å markere for psykisk helse!

Slik markerer du Verdensdagen

Få oversikt over de viktigste milepælene i kampanjen, og råd og tips til hvordan du kan gå fram for å planlegge markeringen.

Materiell til din markering

Vi har en stor bank med aktiviteter, foredragsholdere, undervisningsopplegg, plakater og annet materiell til deg som skal markere.