FagartikkelPublisert: 15.9.2022

Nøkkelfakta om ensomhet og utenforskap

Se vår samling av aktuelle fakta til Verdensdagen for psykisk helse 2022-2024.

Bilde av logoen til Verdensdagen for psykisk helse

Snarveier

Fakta om ensomhet, utenforskap og mobbing Fakta om diskriminering, fordommer og stigma Fakta om sosial støtte, tilhørighet og inkludering

Vi har samlet en rekke tall og fakta om hva som skaper og motvirker ensomhet og utenforskap, som har vært hovedtema for Verdensdagen for psykisk helse fra 2022-2024.

Vi anbefaler å bruke kunnskapen for å løfte og aktualisere deres markering gjennom for eksempel:

Presentasjoner
Panelsamtaler og diskusjoner
Kronikker, debattinnlegg og nyhetssaker

Vi håper kunnskapen vil komme til nytte og kan brukes til å skape betydningsfulle og aktuelle markeringer.

Tema 2025: Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap

Årets kampanje inviterer til en felles innsats for å styrke vår psykiske motstandskraft i en urolig tid.

Da trenger vi:

Arbeidsplasser, skoler og nærmiljø som tar aktive grep for å inkludere, bygge tillit og skape tilhørighet
Kunnskap om hva som hjelper når det er stormer
En kultur som tåler ubehag, ulikhet og som normaliserer psykiske utfordringer
Trygge samfunnsstrukturer som beskytter under kriser

Les om årets tema

Ensomhet, utenforskap og mobbing

44 prosent i Norge er plaget av ensomhet, i større eller mindre grad. 15 prosent er mye plaget.
En av fem oppgir at de har få eller ingen å vende seg til når de sliter.
Hver fjerde ungdom føler de ikke har noen å snakke med når livet er tøft.
41 prosent av norske studenter har få eller ingen venner.
86 000 personer opplever alvorlig mobbing på jobb hver måned.
De siste årene har det vært en markant økning i andelen elever som opplever mobbing i grunnskolen. Hele 15 prosent i 5. klasse og 13 prosent av elevene i 7. klasse oppgir at de er blitt mobbet.
Det er flere elever enn før som opplever digital mobbing og å bli mobbet av voksne på skolen.
1 av 3 som blir mobbet på skolen, sier at ingen voksne vet om det
En av fire ungdommer har opplevd netthets
Ensomhet gjør det vanskeligere å danne trygge og ekte relasjoner og finne mening i gode opplevelser
Traumer fra tidlig i livet, kan gjøre det vanskelig å knytte seg til andre og føle på sosial støtte
Ensomhet og behovet for selvpromotering i sosiale medier henger tett sammen, og er avhengighetsskapende

Diskriminering, fordommer og stigma

En av fem opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller seksuell identitet.
Hver fjerde innvandrer har opplevd diskriminering det siste året
Personer som er åpne om psykiske helseutfordringer i jobbsøknaden, får 27 prosent færre innkallinger til intervju
Hver tredje arbeidsgiver er usikker på om arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som «alle andre».
Diskriminering øker risikoen for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager
Personer som føler seg stigmatisert, kan ha høyere terskel for å delta på viktige sosiale arenaer og aktiviteter
Stigma om psykiske utfordringer kan forsterke egne helseplager, og gjøre det vanskeligere å oppsøke livsnødvendig hjelp
Dobbelt så mange skeive er plaget av ensomhet sammenlignet med befolkningen ellers.
Hver femte skeive med innvandrerbakgrunn føler seg ekskludert fra skeive miljø i Norge.
Manglende åpenhet om seksuell orientering, kommer som oftest av frykt for å bli utstøtt, sett ned på eller avvist.
Rasisme er ekskluderende og bidrar til å forsterke utenforskap. Opplevd utenforskap kan også være utgangspunkt for rasistiske holdninger, radikalisering og hatkriminalitet.
Rasisme i barne- og ungdomsårene øker sjansen for psykiske og fysiske helseplager senere i livet.
Innvandrere opplever mindre grad av tilhørighet til både eget hjemlandet og til Norge enn befolkningen for øvrig.
Innvandrere opplever oftere å bli satt i bås, og ikke bli akseptert som den de er.
Rundt en tredjedel innvandrere oppgir at de ikke har en eneste venn uten innvandrerbakgrunn.
Nesten halvparten av innvandrere oppgir at de har opplevd diskriminering i løpet av det siste året. Dette gjelder særlig i arbeidslivet og til delt i boligmarkedet, men også på andre arenaer.
Innvandrere opplever i mindre grad enn den øvrige befolkningen å bli møtt med respekt på ulike samfunnsarenaer. Opplevelsen av diskriminering er uavhengig av sosioøkonomisk status, botid og språkkunnskaper. Tvert imot opplever innvandrere som skårer høyt mer diskriminering.

Sosial støtte, tilhørighet og inkludering

Meningsfulle sosiale møteplasser er viktig for å bygge nettverk, føle mestring og forebygge utenforskap
Å føle tilhørighet er et grunnleggende behov, og er en opplevelse av å være del av et fellesskap hvor du blir bekreftet, respektert og forstått for den du er
Tilhørighet er helsefremmende og gjøre deg mindre utsatt for langvarig stress og angst
Å gjenkjenne oss i andre er grunnleggende for å oppleve tilhørighet
Tilhørighet på jobb har mer å si for trivselen enn både lønn og anerkjennelse
Tiltak som styrker opplevelsen av sosial støtte, er helsefremmende og kan redusere hyppigheten av både psykiske og fysiske plager
I urolige perioder kan sosial støtte være avgjørende for vår livskvalitet, og bidra til at den psykiske belastningen blir redusert.
Å ha gode sosiale forhold der vi bor har større betydning for vår livskvalitet enn vi tror
Ungdommer som føler at vennskapene deres er autentiske, opplever også mindre ensomhet
Folk flest undervurderer hvor godt likt de er
Å omgi oss med mennesker som tåler følelsene våre, kan redusere risikoen for følelsesflukt gjennom for eksempel rus eller isolasjon.
Traumer fra tidlig i livet, kan gjøre det vanskelig å føle på sosial støtte.
Å jobbe med tilhørighet er spesielt effektivt for å forebygge psykiske utfordringer hos ungdom med innvandrerbakgrunn.
Arbeidsplasser med et stort mangfold av mennesker yter bedre, er mer kreative og har en mer variert arbeidshverdag.
Eldre mennesker opplever særlig mening i hverdagen dersom de har gode sosiale samhandlinger med andre.
Radikalisering og ekstremisme kan forebygges av gode hjelpere som viser medmenneskelighet.
Personer som gir til andre, kjenner oftere på god selvtillit og at livet har mening.
Kvaliteten på relasjonene våre har stor innvirkning på vårt psykologiske immunforsvar
Personer som deltar i frivillig arbeid, har ofte bedre livskvalitet og selvtillit
Å gi til andre kan vekke lykkefølelser, føre oss nærmere hverandre og redusere risikoen for å bli utbrent.
Vi undervurderer ofte verdien av komplementer vi gir til andre, og betydningen av at vi tar kontakt med venner.