Sosiale medier: Ungdommens digitale felleskap

I fordums analoge verden var alt langt bedre. Ungdommen nå til dags kaster bort sitt potensiale og sitt liv ved å stirre ned i skjermen. Dette er ofte slik ungdommens bruk av sosiale medier (SoMe) blir fremstilt det offentlige ordskifte. Er det virkelig slik?

Det er riktig at unges bruk av SoMe (inkludert online gaming) øker, og at det har vært et stort og raskt skifte i hvordan ungdom og resten av samfunnet bruker mobilen og andre digitale flater. Men vi har fremdeles for lite kunnskap om hvilke konsekvenser bruk av SoMe har for unges psykiske helse og trivsel.

Hva skiller sosiale medier fra andre sosiale arenaer?

I prosjektet «LifeOnSoMe» har vi arbeidet kunnskapsbasert for å øke forståelsen av sammenhengene mellom bruk av SoMe, og psykisk helse og trivsel. Vi tok utgangspunkt i en forståelse av SoMe som en sosial arena hvor ungdom oppholder seg, slik som man gjerne tenker på skolen, fritidsaktiviteter eller hjemmet som en sosial arena.

Riktignok skiller SoMe seg fra mer tradisjonelle arenaer ved at man blant annet kan samhandle på tvers fysisk avstand og kommunikasjonen kan foregå asynkron, som betyr det at meldinger, innlegg og annet kan bli sendt, mottatt og besvart på forskjellige tidspunkter, og ikke nødvendigvis i sanntid.

Samhandling på SoMe gir også mulighet til skille mellom offentlig, privat og anonym kommunikasjon, og muligheten til å nå et utvidet og globalt nettverk. I motsetning til andre sosiale arenaer mangler også ofte ansvarlige rollemodeller som kan regulere samhandlingen.

Samtidig som SoMe kan forstås som en sosial arena med noen særlige kjennetegn, er det viktig å anerkjenne at mange av de ulike plattformene som danner grunnlaget for disse arenaene også er markedsplasser. Markedsplasser som ofte er utformet for å tiltrekke seg flest mulig brukere og utløse mest mulig aktivitet slik at eierne og aktuelle annonsører kan maksimere sin inntekt, enten direkte eller indirekte.

Slik sett kan man hevde at «varen» som omsettes på SoMe er en selv – hvor brukernes aktiviteter, oppmerksomhet og personlige data gir grunnlag for økonomisk gevinst.

Livet på SoMe

Våre og andres forskningsfunn viser at SoMe utgjør viktige sosiale arenaer for ungdom – på godt og vondt. Kunnskapsoppsummeringer finner i hovedsak ingen sterk sammenheng mellom tidsbruk på SoMe og psykisk helse og livskvalitet. Eventuelle negative effekter på psykisk helse ser i større grad ut til å handle om andre aspekter ved bruk av SoMe.

Våre egne funn viser blant annet at man kan oppleve sosial støtte på sosial medier som igjen henger sammen med bedre trivsel. På den andre siden har vi også sett at et overdrevent fokus på hvordan man fremstår på SoMe henger sammen dårligere psykisk helse og lavere grad av trivsel.

Vi ser også at mange opplever negative hendelser på SoMe, som utestengelse, uønsket deling av bilder o.l. og baksnakking – og at dette igjen ikke uventet også henger negativt sammen med psykisk helse og trivsel.

SoMe på godt og vondt

Selv om vi ikke vet nok om sammenhengen mellom SoMe og psykisk helse og trivsel, kan man basert på nåværende kunnskap peke på ulike områder som kan være viktige.

Mulige negative sider:

• Problematisk bruk/avhengighet
• Digitalt stress
• Negative erfaringer og hendelser
• Digital mobbing
• Sosial sammenligning og fokus på selvpresentasjon
• Eksponering for usunne helsevaner kan direkte eller indirekte også tenkes å bidra til en forverring av psykisk helse og trivsel blant ungdom

Mulige positive sider:

• Sosial støtte
• Større mulighet for å uttrykke seg selv både personlig og kreativt
• Informasjons- og kunnskapsdeling
• Delta i mangfoldige fellesskap
• Støtte i sjeldne eller særlige situasjoner/livssituasjoner

Spørsmål vi trenger bedre svar på

Fremtidig forskning bør ta høyde for at SoMe ikke utgjør et helhetlig fenomen, men kan romme mange ulike motivasjoner, funksjoner, erfaringer og ulike typer sosial samhandling. Det er også behov for å øke forståelsen for hvordan psykisk helse og trivsel påvirker bruk av SoMe, og hvilke andre faktorer (sosioøkonomisk status, alder, kjønn og personlighet) som er viktige. For eksempel ser det ut til at når i utviklingen man blir eksponert for ulike erfaringer på SoMe er av betydning.

Man kan gjennom avisoppslag gjerne få inntrykk av SoMe har store negative konsekvenser for ungdom i dag – men vet vi fortsatt for lite og det er et behov for å nyansere bildet. Selv om det trolig er behov for større grad av regulering enn nå, er det også behov for økt digital kompetanse i befolkningen.

Gjennom mer kunnskap, økt kompetanse, refleksjon og kritisk tenkning kan vi, sammen med ungdom bidra til å styrke de helsefremmende og positive sidene ved SoMe og forebygge de negative sidene. Dette krever blant annet et løft innen undervisningsressurser for barn og unge, men også at voksne i større grad engasjerer seg i unges bruk av SoMe og en annerkjennelse av at det er en viktig sosial arena. En sosial arena som trolig både kan bidra til og hemme god psykisk helse og trivsel.

Prosjektet "Life on SoMe" er et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt ledet av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Bergen Kommune og Vestland Fylkeskommune.